Karyotyperingsprosessen foregikk tradisjonelt ved at enkeltkromosomer ble klippet ut med neglesaks fra et sterkt forstørret bilde for å bli identifisert manuelt/visuelt av bioingeniøren. Deretter ble kromosomavbildningene limt opp parvis i nummerorden - fra #1 til #22 + X og Y. Med et trenet øye og stor medisinsk kunnskap kunne man da avsløre eventuelle kromosomdefekter, og således diagnostisere forskjellige avvik fra normaltilstand.

KARY-systemet eliminerte behovet for saks og lim, og erstattet dette med PC, skjerm og mus. Systemet ble utviklet i nært samarbeid med Det Norske Radiumhospital - Genetisk avdeling, og ble levert i begrenset antall i Norge, USA, Slovakia, Sør-Afrika og Singapore.

I den senere tid er data- og kamerateknologien videreutviklet slik at det ikke lenger er like problematisk å avbilde under "low-light conditions" og senere digitalisere avbildningen for videre databehandling.

Forøvrig er de medisinske analysemetodene videreutviklet slik at studier på kromosomnivå er erstattet av analyser av DNA-strengen som kromosomene er sammensatt av.

KARY er derfor ikke blitt videreutviklet, og er ikke lenger i salg.